Trachycarpus (8 arter) hører til viftepalmefamilien (palmer med vifteformede blader). De fleste kuldeherdige palmer hører til denne familien.

Trachycarpus fortunei:
Dette er den klart mest populære palmen for kuldeherdige palmedyrkere. Trachycarpus fortunei kommer oprinnelig fra Himalaya og øst til sentrale deler av Kina.
Kuldeherdigheten til Trachycarpus fortunei er legendarisk. 6 Januar 1993 ble det rapportert at fire individer av Trachycarpus fortunei hadde overlevd en kulde på utrolige -27.5 °C. Den tåler også lave sommertemperaturer (15°C).
Trachycarpus fortunei kan bli opptil 15 meter høy, med en stamme på 20-35 cm i diameter. Palmen krever lite stell, men det kan være aktuelt å dekke den til om vinteren i områder hvor temperaturen kan falle ned mot -15°C. Unge eksemplarer kan bli skadet allerede på -8°C. Ettersom Trachycarpus fortunei er lett tilgjengelig, er det veldig ofte den første kuldeherdige palmen mange blir eier av. Dette er også den palmen som er mest testet og dokumentert for sin kuldeherdighet og utrolige evne til å overleve.

Chamaerops humilis:
Denne populære viftepalmen stammer fra den vestlige halvdelen av middelhavet. Dette er den eneste palmen som opprinnelig kommer fra Europa.
Chamaerops humilis vokser naturlig lengst nord av alle palmer, og veletablerte eksemplarer kan tåle temperaturer så langt ned som −12°C. Chamaerops humilis er en sentvoksende palme som tåler tørke svært bra, men trenger varme somre for å vokse bra og utvikle herdighet. Fasong og utseende varierer mye på disse palmene. Noen vokser i høyden (2-5m), mens andre vokser i omkrets. Fargene på bladene kan være grønne, sølvaktige eller med blåskjær.

Rhapidophyllum hystrix:
Denne palmen blir regnet for å være verdens mest kuldeherdige palme, og har klart temperaturer ned til hele -29°C.
Rhapidophyllum hystrix, som er nok et medlem av viftepalmefamilien, blir ofte kalt for nålepalme. Dette er på grunn av de svært skarpe bladene. Derfor anbefales det hansker ved kontakt med palmen. Rhapidophyllum hystrix vokser naturlig i sør-østlige deler av USA og finnes i Alabama, Florida, Georgia, Mississippi og Sør Carolina.
Rhapidophyllum hystrix er overraskende sjelden i utbredelse, og en vanskelig palme å komme over. Dette er kanskje hovedgrunnen til at frø er så vanskelige å oppdrive, og at frø nesten aldri er tilgjengelige i butikker. Rhapidophyllum hystrix vokser veldig sent, og blir sjeldent over 1 meter høy, selv om enkelte eksemplarer har blitt så mye som 3 meter i høyden. Palmen utvikler ikke stamme, men beholder sin buskeaktige form.

Av Sabal-palmene er det 13 arter hvorav Sabal minor er den mest kuldeherdige.

Sabal minor:
Denne viftepalmen kommer fra de sør-østlige delene av USA og finnes i Florida og nord til Carolina.
Sabal minor er den minste av Sabal-palmene og populær på grunn av sin legendariske kuldeherdighet, hvor den kun er utkonkurert av Rhapidophyllum hystrix. Denne palmen har vist seg å kunne overleve temperaturer ned til −22 °C i kortere perioder. Sabal minor blir 1-3 meter høy og er en sentvoksende palme som liker masse sol og varme somre. Vinterstid, eller når temperaturene begynner å bli lave, vokser den veldig sent. Sabal minor utvikler bare i sjeldne tilfeller stamme, og da aldri mer en 30cm i diameter.

 

Washingtonia-palmene (2 arter) kommer fra sør-vestdelene i USA og vokser naturlig i California og Arizona. Washingtonia-palmene er innført som gatepryd i mange land, og de er så populære at mange mener den er "overbrukt". Washingtonia-palmene er blant de mest hurtigvoksende palmene i verden, og det samme gjelder for frøene som ofte begynner spireprosessen etter bare noen få dager. Av washingtonia så er det som nevnt tidligere to arter, disse har små forskjeller.

Washingtonia filifera:
Filifera er den mest kuldeherdige varianten og tåler ned til −12 °C. Den foretrekker det tørt og liker ikke mye regn. Derfor er god drenering er viktig. Disse viftepalmene er veldig motstandsdyktige mot tørke og kan bli opptil 23 meter i sine naturlige vekstområder.

Washingtonia robusta:
Denne varianten er tynnere en filifera, noe som sjeldent synes på palmene før de begynner å bli store. Robusta er herdig ned til -10°C og kommer betraktelig bedre ut når det gjelder større nedbørsmengder. I sine naturlige vekstområder kan robusta bli så høy som 25m.

Nannorrhops richtiana:
Denne palmen kommer fra de tørre fjellområdene i Afganistan, hvor den vokser i opptil 1700 moh. Inntil nylig har det vært nærmest umulig for vestlige palmeentusiaster å få tak i denne viftepalmen. Ingen vet enda noe sikkert om Nannorrhops richtiana, men det er trodd at den er ekstremt kuldeherdig og kanskje klarer temperaturer ned til ca -20 °C.
Nannorrhops richtiana, også kalt Mazari-palme, er en krevende palme som liker full sol og varme somre, kombinert med tørre vintre og tørr jord med god drenering. Ved varme somre vokser denne palmen bra og utvikler en buskeaktig form med flere små stammer.

Serenoa repens:
Denne buskete viftepalmen kommer fra Florida, og er kanskje mer kjent for sin medisinske bruk for behandling av prostata, en den er for sin kuldeherdighet. Serenoa repens er en attraktiv og robust palme som passer ypperlig som dekorasjon både ute og inne. Palmen vokser hurtig som liten men er sterkt avtagende etter hvert som den blir eldre. Palmen blir som regel "buskete", og når normalt en makshøyde på 2-4 meter. Den kan noen ganger utvikle stamme å bli enda noe høyere.
Andre ting som er bemerkelsesverdig med Serenoa repens, er kuldeherdigheten som ligger på ca −15 °C. I tilllegg kan den leve ekstremt lenge. I noen tilfeller opptil 500-700 år, noe som er uvanlig i palmeverden.

Trithrinax campestris:
Denne særegne palmen fra Argentina og Uruguay tåler både tørke og kulde bra og er herdig ned til ca. −15 °C. Palmen skiller seg ut med at den har noen av de stiveste palmebladene i verden. Disse er som regel mørkegrønne og blåaktige. Denne viftepalmen kan bli opptil seks meter høy og foretrekker jord med høyt innhold av sand eller grus. God drenering er viktig for denne palmen. Trithrinax campestris er en sentvoksende palme og er veldig motstandsdyktig mot vind. Den liker seg best i full sol. Det er ikke uvanlig for Trithrinax campestris at den utvikler flere stammer.

Rhapis excelsa:
Denne viftepalmen kommer antakelig fra sørlige deler av Kina og Taiwan, hvor den ikke lenger vokser vilt. Nå kommer alle kjente planter fra kultiverte grupper i Kina. Denne velkjente og grasiøse lille palmen har vært populær i over hundre år. Den har svært små krav til lys og tåler mye "juling". Dette har bidratt til at palmen er blitt svært populær på kontorer og kjøpesentre rundt om i verden. Rhapis excelsa utvikler flere små stammer og kan nå en høyde på 4m. Palmen vokser først sent, men øker farten ettersom den blir eldre. Kuldeherdigheten ligger på ca −7 °C.

Jubaea hører til fjærpalmefamilien (palmer med fjærformede blader). Det er relativt få palmer med fjærformede blader som tåler mye frost.

Jubaea chilensis:
Denne massive fjærpalmen kommer fra sentrale deler av Chile og går også under navnet chilensk vinpalme. Dette er et navn den har fått fordi saften i stammen har blitt brukt til produksjon av vin. Dette innebærer nedhugging, og har ført til at Jubaea chilensis har blitt et sjeldent syn i det fri. Ettersom palmen er lite utbredt og er svært sentvoksende, har dette ført til at det er veldig uvanlig å finne voksne eksemplarer utenfor Chile. Små eksemplarer er av og til å finne på gartnerier til en høyt verdsatt pris. Jubaea chilensis er nok den mest kuldeherdige palmen av palmer med fjærformede blader, og klarer temperaturer ned til −15°C. Denne imponerende palmen kan nå en høyde på 25 meter, og stammen kan bli hele 1,3m i diameter. Palmen tåler tørke veldig bra og trenger heller ikke så varme somre for å vokse bra.

Av Butia palmer (9 arter) er Butia capitata den mest kjente og en av de mest kuldeherdige.

Butia capitata:
Dette er en vakker palme fra Brasil. Den er en av de mest kuldeherdige fjærpalmene, og takler temperaturer ned til −12 °C. Palmen blir ofte kalt for "gelepalme". Dette kommer av at frukten den produserer ganske enkelt blir brukt som gele i mange sør-amerikanske land. Butia capitata kan nå en høyde på 7-8 meter og har blader som kan variere i farge fra blå-grå til grønn. Bladene blir opptil 1,5 - 3 meter lange.

Av alle Chamaedorea-palmene er det spesielt to i slekten som skiller seg ut som mer kuldeherdige en de andre. Dette er Chamaedorea microspadix og Chamaedorea radicalis.

Chamaedorea microspadix:
Dette er en forholdsvis liten palme som utvikler flere små stammer som er noen få centimeter i omkrets. Den kan nå en høyde på opptil 3 meter. Denne palmen kommer fra skogene i østlige deler av Mexico og blir ofte kalt for bambuspalme på grunn av dens likhet. Denne fjærpalmen tåler ned til -8°C og vokser relativt raskt. Den foretrekker veldrenert jord og krever jevnlig vanning.

Chamaedorea radicalis:
Dette er en liten sentvoksende palme som kan bli opptil 2 meter høy. Den trives bra i skygge, men kan utsettes for noe direkte sollys. Palmen trenger heller ikke så høy varme for å vise vekst. Etter mange år kan den også utvikle en liten stamme. Denne fjærpalmen kommer fra de skyggefulle skogene i Mexico og tåler kulde ned til -12°C. Dette gjør radicalis til den mest kuldeherdige i slekten Chamaedorea.